Bygningsmassen ved Sigdal Museum

Friluftsmuseet

Alle husene i friluftsmuseet er flyttet hit fra gårdene rundt i bygda. På det som nå er museumsområdet lå tidligere Sigdal Nikkelverks smeltehytte, slaggrestene ned mot elva vitner om dette.

Folkemusikksenteret (ca 1920)

Sigdals første gamlehjem, bygd av Sigdal kommune i 1921 og med midler fra utvandrede sigdøler i Amerika.
Bygningen er i laftet tømmer, i to og en halv etasje, med bindingsverk i loftsetasjen og mansard tak. Huset ble flyttet til museet i 1990 og restaurert.
Bygningens totale areale på 1.060 m2 har i dag mange funksjoner, men først og fremst huser det et omfattende folkemusikkarkiv, kontor til museets ansatte og folkemusikkonsulentene. I tillegg leies det ut til overnatting, møter, kurs/konferanse og sluttede selskaper.

Magasinbygningen 1978-1979

Brannsikker magasinbygning. Arkitekt Bjart Mohr. Bygget i teglstein, m/ støpt grunnmur. 2 etasjer.
Første etasje; inngangsparti, toalett, kontor, samt utstillingssaler (eget utstillingsrom beregnet på tekstiler).
I underetasjen er selve magasinet med Sigdal Museums gjenstandsamling og et lite bibliotek. 1. etasjen er utstillingslokale med to faste utstillinger «musikk til folket» en utstilling med instrumenter og instrumentmakere i Buskerud, og bunad og folkedraktutstilling. Utstillingsrommet har en flott akustikk og brukes også som konsertlokale.

Plassanebygningen (1820-1845)

Bygningen kommer fra Nedre Reistad i Tukudalen, Sigdal. Huset er påbygd flere ganger, sist i 1845 da det ble bygget et arrestrom i 3. etasje for lensmann Christian Otto Tandberg. Huset ble tatt ned og gitt til Sigdal Museum i 1983, og satt opp igjen i årene 2003-2007. Oppsettingen av bygningen var Sigdal kommunes tusenårsprosjekt, og huset skal fortrinnsvis brukes til formidling av håndverkstradisjoner (2.etg.) mens 1. etasje har en liten kafé og en museumsbutikk.

Eikjebygninen (ca. 1750)

Huset er representativt for en større gård i bygda. Eikje var lensmannsgård fra 1789 til 1814. Bygningen er delt inn i tre rom i både 1. og 2. etg. I 1. etg. er det et stort rom som har vært kjøkken, oppholdsrom og soverom. I 2. etg. har den store salen blitt brukt i festlige anledninger og til soverom, salen har panelte vegger med rokokko-dekor datert 1790, og vinduene er også av rokokkotypen. Andre etasje ble trolig bygget på mellom 1780 –1790. Bygningen er en gave fra Gina og Stener Eken, og det første huset som museet fikk (1941).
Bygningen ble fredet av Riksantikvaren i 1923.

Berganstua (ca. 1790)

Et en etasjes våningshus i laftet tømmer med teglstein på taket, størrelse og type var vanlig for bygda. Trapp opp til loftstrev. Innvendig et stort rom med grue – og to små rom (kammers). Stua sto på gården Øvre Bergan i Eidalsroa.

Til museet i 1942, ferdig oppsatt i 1944, gave fra Lars Gunnerud.

Huset ble vedtaksfredet av Riksantikvaren i 1923.

Åsandfjøset (1614-1615)

En lav bred tømmerbygning fra Eggedal med krum teglstein på taket, en stor fjøs med plass til 20 kuer. Delt av rom til hønsehus i 1990-årene. Det er ei dør i hver ende av fjøset, for til kuene måtte hentes på låven og bæres til fjøset og møkka måtte bæres ut igjen. Åsandfjøset er et av de eldste fjøs i Norge, og ble fredet av Riksantikvaren i 2008.

Til museet i 1942, ferdig oppsatt i 1945, gave fra Lars S. Aasand.

Grenstabburet (1606)

Et etroms stabbur i en etasje. Siden ble det bygget på en andre etasje, men denne ble ikke satt opp igjen på museet. Stabburet er i laftet tømmer med ei lita sval foran inngangen, står på tresvill på gråsteins- pilarer, krum teglstein på taket. Stabburet er et korn-stabbur som vesentlig ble brukt til oppbevaring av korn og kjøtt.

Stabburet ble vedtaksfredet av Riksantikvaren i 2008.

Til museet i 1947, ferdig oppsatt i 1951, gave fra Anders O. Strand.

Øverbysmia (1663)

Ei vanlig lita gardssmie fra Nedre Sigdal, slike var det på nesten alle gårder.
Den er oppført i laftet tømmer, er forholdsvis lav og liten med jordgulv og teglstein på taket. Smie-essa er slik at en bare kan få varmet forholdsvis mindre ting.
Smia er en gave fra Olaf Killingstad, den ble flyttet til museet år 1945/46 og var ferdig oppsatt i 1951.

Kvislelyua (ca. 1800 tallet)

Små-for/småfe lyu (løe) fra Kvisle i Nedre Sigdal. Den ble brukt til å ha «raskefor» til småfe i, slike var en del brukt i bygda.
Lyua er en to etasjes laftet bygning med låvebru og teglstein på taket.

Lyua var en gave fra Gunhild og Kristen Aaby, den ble flyttet til museet i 1946, ferdig oppsatt 1951.

Støvernlåven (1596-1600)

Dette er en vanlig låve i bygda, vesentlig brukt til oppbevaring av høy og kornband. De treska kornet på treskegolvet, rett inn for låvebrua. Noe senere ble det bygd til en ”skut” (skjyku) på baksida, vesentlig for å få større treskegolv. Skuten ble ikke satt opp igjen da huset ble flyttet til museet. Låven har stått på Nord-Støvern i Nedre Sigdal og er en gave fra Gunhild og Knut Støvern.
Låven ble vedtaksfredet av Riksantikvaren i 2008.

Til museet i 1954/55, ferdig oppsatt i 1963.

Smedrønningskjona (1700 tallet)

Kjona ble brukt til å tørke korn i, men også til røyking av kjøtt. Det var ellers vanlig å ha egen badstue til kjøttrøyking. Kornet ble lagt i karmen i andre høgda mens de fyrte i ovnen i rommet under. Smedrønningskjona består av laftet tømmer og med krum teglstein på taket.
Kjona er fra Smedrønningen i Eggedal, og er en gave fra Torstein Korsgård, den ble flyttet til museet i 1952, Ferdig oppsatt i 1955.

Holmensetra (ca. 1870)

Holmensetra har tilhørt Sigdal prestegård, og lå i Holmenmarka mot grensa til Krødsherad. Den er typisk for seterbuene her i bygda, men interiøret er endret litt fra det opprinnelige. Setra er en gave fra Staten v/Skogforvaltningen.

Holmensetra ble tatt ned i 1959, til museet i 1963 og ferdig oppsatt i 1973.

Eidalstallen (1800 tallet)

Dette er en ganske stor stall med plass til fire hester. Det er også plass til for i andre høgda, og det er et mindre rom til seletøy. Stallen er i laftet tømmer, to etasjer med låvebru, krum teglstein på taket. Annen etasje er utkraget. Stallen er fra Sigdal.

Eidalstallen er en gave fra Kristi og Kjell Aaby gitt til museet i 1981, oppsatt i 1982.

Telthuset, også kalt kornmagasinet (1802)

Dette huset ble bygd som telthus og sto på gården Haugan i Prestfoss. Telthuset var Sigdalske Kompanis lagerhus. Det gamle lagerhus lå nær kirken og prestegården, men det var blitt for lite, så i 1802 ble dette nye bygd. Telthuset ble etter noen år flyttet til Nedre Reistad og brukt som stabbur. Huset er i to etasjer laftet tømmer og med teglstein på taket.

Telthuset ble gitt til museet i 1987.

Bryggerhus fra Finnerud (ca. 1750)

Bryggerhus var vanlig på gardene utover på 1700 tallet. De hadde 1-2 rom, peis eller åre til å steke flatbrød, koke når de brygga øl, brente brennevin eller slakta. Bryggerhuset ble også brukt til klesvask, og etter hvert som det ble vanlig å bake brød (kaku) ble det murt opp en bakerovn. Dette huset har to rom. Det ble satt opp på museet i 1990 åra. Vinduene er antakelig satt inn i siste halvdel av 1800. I dag er bakerovn/ bryggepanneovn og grue murt opp igjen etter kopi av det som var i huset før flytting til museet. Taket har runde stokker av unge grantrær, og oppå ligger det never og torv.